SV er et verdiliberalt parti. Det betyr at vi mener mennesker skal ha frihet til å leve sine egne liv, elske den de vil og være den de er – uten skam, hets eller diskriminering. For oss er Pride derfor en frihetsmarkering.
Da Norge fikk felles ekteskapslov i 2008, var SV det eneste partiet på Stortinget uten intern motstand. Det sier noe grunnleggende om SV: Vi tror ikke frihet handler om å bli overlatt til seg selv. Frihet skapes også av et samfunn som stiller opp når enkeltmennesker holdes nede av normer, fordommer eller diskriminering.
Dersom alle bare skulle være sin egen lykkes smed, ville mange fortsatt stått utenfor. Homofile, lesbiske, bifile og transpersoner har ikke fått økt frihet ved å stå alene. De fikk det fordi mennesker organiserte seg, krevde endring, vant fram politisk – og fordi fellesskapet etter hvert flyttet grensene.
Det samme gjelder mange andre grupper. Arbeidere fikk ikke rettigheter fordi arbeidsgiverne plutselig bestemte seg for det. Kvinner fikk ikke stemmerett og likestilling uten kamp. Mennesker med funksjonsnedsettelser og utviklingshemming har sammen med sine pårørende kjempet for selvbestemmelse, tilgjengelighet, verdighet og retten til å delta i samfunnet på egne premisser.
Slik frihet har ikke kommet av seg selv. Den har kommet fordi noen har utfordret normene, og resultatene nyter vi alle godt av i det liberale demokratiet vi har skapt sammen.
Men frihetskampene er ikke over. Mange innvandrere og andre minoriteter kjemper fortsatt for å bli møtt med respekt, tillit og likeverd – ikke med mistenkeliggjøring eller fordommer.
Noe av motstanden mot Pride bygger på en misforståelse. Pride og regnbueflagget omtales av og til som om de er en samlet politisk pakke, der alle som deltar eller støtter markeringen automatisk stiller seg bak hvert eneste standpunkt fra alle organisasjoner som forbindes med Pride.
Slik fungerer ikke symboler i et åpent samfunn. Da Gilbert Baker laget regnbueflagget på slutten av 1970-tallet, var poenget nettopp å lage et symbol som var åpent, fargerikt og inkluderende. Regnbuen skulle ikke tilhøre én organisasjon, én ideologi eller ett politisk program.
Det betyr ikke at flagget er nøytralt eller uten budskap. Regnbueflagget handler om synlighet, aksept og rettighetskamp for homofile, lesbiske, bifile og transpersoner. Men det betyr heller ikke at alle som heiser det, går god for alle standpunkter fra alle organisasjoner som forbindes med Pride.
For oss er det viktigste at ungdom ikke skal vokse opp med følelsen av at de må skjule hvem de er. At voksne mennesker skal kunne holde kjæresten sin i hånden uten å vurdere om det er trygt. At familier skal møtes med respekt, også når de ikke ser ut som flertallets familie.
Trygghet og frihet bør være et felles utgangspunkt. Vi bør derfor klare å diskutere konkrete politiske spørsmål som egne saker, uten å gjøre regnbueflagget på rådhuset, skolene eller hjemme hos askøyværinger til noe det ikke er.
For oss handler dette også om å være synlige lokalt. Derfor stiller SV som vanlig på Kleppestøkaien fra klokken 10 på Pride-lørdagen, med regnbuemuffins, musikk, godt humør og kaffe eller brus for dem som skal ta turen videre til Bergen og gå i paraden i sentrum. Det er en liten markering, men den bygger på det samme prinsippet: Folk skal møtes med varme, respekt og frihet til å være seg selv.
Så lenge Pride fremstilles som noe farlig eller truende, er det nødvendig å minne om det enkle utgangspunktet: Folk skal kunne være trygge og frie – også når de elsker eller lever annerledes enn flertallet.
Arild Iversen
Tina E E Dale
Mona Larsen
Daniel Gunnarson
Marita Nikolaisen
