Her følger 1.mai appell på vegne av LO Bergen og Omland. Askøy SV deler denne slik at flere får lest.
Gode venner, kjære kamerater!
Da er vi her igjen, Det som for meg er den fineste dagen i mai.
Det er stas for meg som styremedlem i LO Bergen og Omland å få lov å holde appell her på hjemmebane på Askøy.
Jeg bor på Askøy og har deltatt på disse 1.mai arrangementene her på Folkets hus i mange år og de har vært med å forme mitt engasjement og mot til å ta på meg verv som fagforeningsleder i FO Vestland. FO er fagforeningen for sosialarbeidere.
Så er jeg også styremedlem i LO Bergen og Omland, og det er den rollen jeg har her i dag.
1.mai minner oss om hva fellesskapet betyr:
At vi står sammen, kjemper sammen og holder fast ved verdiene som aldri går av moten: frihet, likhet og solidaritet.
Helt siden 1890 har det vaiet røde flagg i Bergen på denne dag. Og i over 120 år har det gått arbeidere under paroler med krav som har endret samfunnet. Slik fikk vi 8 timersdagen, slik fikk vi husbanken, slik fikk vi folketrygden, slik fikk vi sykelønnsordningen.
I år skal vi samles under årets hovedparole «En dag å leve med, en lønn å leve av»
Det er en parole som tilsynelatende kan virke enkel, men det er det mange som ikke opplever. Den er et krav – et krav til å sikre gode lønnsoppgjør, og gode arbeidsvilkår. Men også et krav til politikerne – å sikre gode rammer rundt livene våre. Vise politisk vilje til å prioritere arbeid, velferd og rettferdig fordeling.
1.mai er arbeidernes dag, arbeiderbevegelsens dag. Og vår bevegelse er grenseoverskridende, det er også vår solidaritet. I mange tiår har vi støttet palestinernes kamp for eget land. Det pågående folkemordet sjokkerer oss. Vi må stå opp for urett både hjemme og ute. I år går vi derfor under parolene «Forsvar folkeretten» og «Boikott Israel – fritt Palestina»
Dagen i dag begynte med kransenedleggelse i Stusshamn for noen av våre fremste som falt i andre verdenskrig. Vi hedret dem som falt i kampen for å sikre freden vi har nytt så godt. Deretter var vi ved Vatnavatnet på minnesmerket etter 22. juli og for Silje og Kevin og la ned krans.
Dessverre ser vi ser tegn i dag, både her hjemme og ute i verden, på en økende polarisering og samling rundt autoritære krefter.
Da er det viktig at vi ikke sover på vakt. Kreftene som igjen vil splitte oss, driver frem fascistiske og autoritære ideer. Vi er kraften som kan hindre polarisering og ekstremisme. Det klarer vi ved å være rause med hverandre og skape gode, inkluderende fellesskap på jobben og i samfunnet ellers. Vi står opp for trygghet!
Kamerater. Velferden er ikke gitt – den er kjempet fram. Gjennom kamp i gatene og i politikken har vi gradvis forbedret hverdagen til arbeidsfolk.
Neste år er det igjen lokalvalg. Demokratiet blomstrer når det brukes – derfor må vi bruke stemmeretten og stille krav til partiene som er på vår side.
Vi må ikke la oss lure av de partiene som vil lette byrdene fra dem som har sterkest rygg og gi byrden til den som bærer mest fra før. Vi må gi vår stemme til dem som vil styrke vår velferd og fordele byrden til de som kan bære den. Vi må løfte frem de partiene som vil gi oss «En dag å leve med og en lønn å leve av».
Vår velferd eller vårt gode samfunn kom aldri helt av seg selv. Det var kamerater som oss, som gikk foran og gjorde sin plikt og krevde sin rett. De gikk fra å ha luen i hånden til å sette den på hodet. De demonstrerte, de streiket og de valgte partier som ville skape gode samfunn for arbeiderklassen.
Det er ikke umoderne men tidløst, å kreve sin rett, og det er det samme vi skal gjøre, det er det samme hotell og restaurantarbeiderne gjør i disse dager. De krever kun sin del av kaken og en anstendig arbeidshverdag.
Gode kamerater, det er flott å feire fellesskapet på den fineste dagen i mai.
Snart skal vi ut i gaten og demonstrere.
Sammen skal vi løfte våre krav – i tariffoppgjør og i valg – og resultatet må selvsagt bli:
«En dag å leve med, en lønn å leve av»
God kampdag kamerater, vi sees i gatene.
