SVs Rafael Cobo Garrido holdt også i år minnetale over falne i andre verdenskrig. Minnestøtten står i Strusshamn.
Vi samler oss i dag foran denne minnestøtten. Og det skjer foran mange minnestøtter i hele landet. Her i Strusshamn er det 28 navn. Over hele landet er det tusenvis. Med noen unntak, har disse navnene i de mange minnestøtter ikke gått i historiebøkene.
Vi har på Askøy en av disse unntakene: Halldor Espelid. Sammen med 75 medfanger, rømte han fra den tyske leiren Stalag Luft III, i Polen. De fleste ble senere tatt, og 50 av dem ble drept på direkte ordre fra Hitler. Espelid var blant dem. I fjor ga Eivind Sæther ut boken «Den store flukten». I den fortalte han historien om Espelid og tre andre nordmenn som var blant de rømte. Etter å ha lest den, tok jeg kontakt med Bård Espelid, nevø til Halldor. Jeg hadde tidligere snakket om historien med ham. Jeg skrev:
«Jeg er nå ferdig med «Den store flukten». Utrolig historie. Som du sier, viktig å holde den levende. Navnet på minnesmerket i Strusshamn har fått en helt annen betydning nå. Fred over deres minne», skrev jeg til ham.
Bård svarte:
«Takk skal du ha, Rafael. Det er nok en historie bak flere av navnene på minnestøtten i Strusshamn som vi skulle lært mer om. Det kunne bidratt til at holdningene om at det aldri mer skal bli krig, ville bli styrket. I disse tider ville det vært positivt.»
Bård Espelid hadde absolutt et poeng. Derfor gikk jeg til verks, og prøvde å finne hvem disse tjueåtte menneskene var, hvilke historier de hadde. En kunne se ved første øyekast at de fleste var sjøfolk. De hadde funnet sin tragiske plass i historien i forlis forårsaket av torpedering eller bombardement, eller i tragiske ulykker. Det var for eksempel tilfellet til fiskerne Reiner Karlsen, og brødrene Lars og Harald Olai Larsen. På tilbaketur fra fisket kom deres robåt bort i en mine som eksploderte, og de tre omkom 22. november 1944.
Det er andre navn som har meget interessante historier bak seg.
MARTIN SAMNØEN, fra Fusa, bosatt i Follese, var med i Kristian Stein-organisasjonen og ble arrestert 9. mai 1942. Han ble sendt til Tyskland som NN-fange, de som bare skulle forsvinne. I 1944 ble han syk og døde i tukthuset, 22. desember det året.
SALAMON JOHAN THORSEN, fra Kleppestø, som var på vei til England med båten sin, «Norge I». 8. mars 1941 sammen med 15 kamerater, men ble angitt, tatt av tyskerne og ført til Tyskland. Døde 2. januar 1942 i Hamburg.
Eller 23-år gammel KÅRE ELLINGSEN, som etter å ha vært i arresten, rømte til Sverige høst 1942. Var på vei til England med fly med andre 11 nordmenn, og omkom 25. april 1942 da flyet styrtet ned i det som ble kjent som Kinnekulle-ulykken.
Det var mennesker som deg og meg som leste tidenes tegn og tok livet i egne hender.
Det var menn og kvinner som ikke satt og ventet, men som tok opp hansken og kjempet.
I den tiden vi lever i dag, er det menn og kvinner som forteller oss at det ikke nytter å sitte og vente, men at en må stå opp og ta kampen mot det onde.
Deres liv og deres eksempel var frø da, og må være frø i dag. Frø for at mange skal stille seg i rekkene til de som kjemper for friheten og rettferden. Deres minne må få oss til å rope med Inger Hagerup
De brente våre gårder.
De drepte våre menn.
La våre hjerter hamre
det om og om igjen.
La våre hjerter hugge
med harde, vonde slag:
De brente våre gårder.
De gjorde det i dag.
De brente våre gårder.
De drepte våre menn.
Bak hver som gikk i døden,
står tusener igjen.
Står tusen andre samlet
i steil og naken tross.
Å, døde kamerater,
de kuer aldri oss. Vi lyser fred over deres minne.
