Skolenedleggelser: Hva er barns beste?

Fem skoler i Askøy er nedleggingstruet. Dette vil få store negative konsekvenser for de bygdene som rammes. En kulturell og sosial møteplass forsvinner.

Men vel så viktig burde være hva som er barnas beste. I saksutredningen er det vist til flere aktuelle lover. Men en mangler; Barnekonvensjonen art 3, pkt 1. Der står det: «Ved alle handlinger som berører barn, enten det foretas av offentlige, eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter, eller lovgivende organer skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.» Kommunen skal altså ha barns beste som utgangspunkt for avgjørelser. Dette perspektivet er dessverre ikke ivaretatt i dokumentene som nå er sendt på høring.

Barnekonvensjonen er innlemmet i menneskerettsloven og har altså status som norsk lov. Barns beste er alt for lite fokusert i utredningen. Dette vil mest sannsynlig være en saksbehandlingsfeil. Dette ble bekreftet av tidligere kunnskapsminister Kristin Halvorsen i 2013. Hun svarte på et spørsmål fra FrPs Kenneth Svendsen som var kritisk til at rådmannen kun fokuserte på økonomi i en sak om skolenedleggelser i Vestvågøy.

Barn i de fem aktuelle bygdene i Askøy vil etter min vurdering oppleve negative konsekvenser i sin oppvekst. Barna vil få lenger skolevei, de må i større grad transporteres og de blir frarøvet viktig fritid. I et skoleløp på sju eller ti år blir dette mange timer av barndommen. Gang- eller sykkelavstand til skolen gir folkehelsegevinster. Busstransport gir ikke det.

Flere av skolene det nå er snakk om har vært nedleggingstruet tidligere også. Hva mener man om forutsigbar for barnefamilier når det gjelder oppvekstsvilkår?  Folk har kjøpt eller bygget hus i god tro om at nærskolen var et trygt og fast holdepunkt i bygden.

Barnekonvensjonen er ikke nevnt i saksdokumentene. Det er opplagt en svakhet.

Rafael Cobo Garrido