Askøy i rødt, hvitt og grått
Nå skal snart Askøys arealplan (KPA) legges ut til høring. Vi i SV mener det er behov for å sikre en bærekraftig arealpolitikk. Naturen trenger bedre beskyttelse i kommunens planarbeid for å hindre unødvendige inngrep.
Det foregår en omfattende nedbygging av norsk natur, og det ble stor oppstandelse da NRK dokumenterte 44.000 inngrep i naturen i Norge i femårsperioden 2017-2022. Dette er meget omfattende og skjer med velsignelse fra kommuner, fylkeskommuner og staten, til tross for advarsler om konsekvensene fra fagfolk og eksperter. Beiteområder, matjord, skog, myr, fjell, fjord og hav blir hele tiden truet av våre inngrep, samtidig som klimaendringene medfører ekstra sårbarhet. Norsk gammelskog har viktige økosystemer som er truet og utgjør kun 2,4% av norsk skog. 2.752 arter er truet av utryddelse i Norge på grunn av våre inngrep i naturen.
Fra NRKs data har vi funnet at Askøy over disse 5 årene har bygd ned minst 370.000 m2 natur på 80 steder. (Disse dataene finnes for hver kommune på: https://www.nrk.no/spesial/norge-i-rodt_-hvitt-og-gratt_-kristiansand-har-bygd-ned-mest-1.16762816 ). Dette tilsvarer 53 fotballbaner, 8,5 m2 pr time, og 3673 m2/km2 (nedbygd naturareal delt på Askøys totale areal). Til sammenlikning er nedbygging av natur i hele Vestland «kun» 568 m2/km2, og i hele Norge «kun» 639 m2/km2. Askøy har altså i denne perioden bygget ned ca. 6,5 ganger mer natur pr arealenhet enn i Vestland og ca. 5,7 ganger mer enn i Norge som helhet. Her bør alarmklokkene ringe, selv om Kristiansand er den verste kommunen med hele 14080 m2/km2, ca. 3.8 ganger verre enn Askøy.
I mange saker blir det benyttet dispensasjoner for å innvilge bygging av veier, boliger, hytter, industri og næring. Utbyggingen skjer da gjerne i områder vi egentlig har sagt at vi ikke vil gjøre inngrep i. Begrunnelsen er ofte at vi trenger vekst, bedre økonomi, flere arbeidsplasser, hindre fraflytting, osv., som i noen tilfeller kan være positivt. Men hvem er det egentlig som tjener på disse inngrepene? Ofte er det noen få som sitter igjen med en stor økonomisk gevinst. Det er uansett alltid naturen som taper, og på ett eller annet tidspunkt er det for sent å gjøre noe. Vi trenger naturen for å ha en fremtid. Utstrakt bruk av dispensasjoner i enkeltsaker gjør at det er vanskelig å ha oversikt på omfang og konsekvenser.
I Askøyværingen av 13. juni 2024 foreligger en to-siders annonse som viser et glansbilde av den foreslåtte cruisehavnen Kildn. Her sies det intet om de utfordringene dette vil gi mht. håndtering av kloakk, gråvann, eksos, annen sjøtransport og behov for MYE strøm, ferskvann og parkering. Det sies heller ikke noe om at dette er den lengste uberørte kyststripen på søre Askøy og hvordan Kildn vil påvirke dyrelivet, livet i sjøen og folks naturopplevelse i Tressmarken og Eidsviken.
Det blir viktig at vi Askøyværinger kommer med innspill til KPAen.
Einar Svendsen, medlem i SV, pensjonert havforsker
