SV-initiativ for lavere VA-avgifter
I mai 2022 fikk SV gjennomslag for at kommunen skulle ta et initiativ for å få staten til å ta et større ansvar for å betale kloakkrenseanlegg. I første omgang er tanken å få nabokommunene med på et opprop. Om lag 20 kommuner vil bli kontaktet. Nå er brevet forfattet og SV håper på felles front. Gebyrene innen Vann og avløp øker kraftig dersom ikke staten, som pålegger oss alle nye krav, tar et ansvar for å finansiere renseanlegg. SVs gruppeleder, Rafael Cobo Garrido har vært med på å forfatte brevet. Han har fremmet saken i eget parti også og nå har både Vestland SV og landstyret har sluttet seg til prinsippet. Arbeidet viser også hvor viktig det er å ha en organisasjon med aktive organ både på fylkesnivå og nasjonalt nivå.
Brevet, som ble meldt kommunestyret 23.3.23 følger i sin helhet her:
Askøy kommune bygger og planlegger fire nye renseanlegg for avløp. For å imøtekomme gjeldende forurensningsforskrift vil alle anleggene bygges med sekundærrensing. Denne investeringen representerer det største miljøløftet kommunen har gjennomført. Totalkostnadene for anleggene, inkludert tilhørende ledningsnett er estimert til 1.3 milliarder. Askøy kommune finansierer Vann og Avløp gjennom selvkost og investeringene gjør at gebyrene økes betydelig. I budsjettet for 2023 økte gebyrene knyttet til avløp med cirka 45 % i forhold til 2022. Estimerte gebyrbelastning for avløp er beregnet til 20.495 2022-NOK i 2032. Dette representerer en stor belastning på kommunens innbyggere.
Gjeldende forurensningsforskrift pålegger sekundærrensning for utslipp av kommunalt avløpsvann fra tettbebyggelse med samlet utslipp større enn 10.000 personenheter til sjø. Mange av våre nabokommuner vil derfor, under gjeldende forskrift, snart få like store investeringsbehov som Askøy kommune.
Forurensningsforskriften representerer en innlemmelse av EU-direktiv om rensning av avløpsvann fra byområder. EU-kommisjonen la frem et nytt forslag til revidert avløpsdirektiv 26. oktober 2022.
Forslaget inneholder både strengere og nye krav til håndtering av urbant avløpsvann. Dersom
direktivet blir innlemmet i norsk lov blir det krav om sekundærrensning for utslipp av kommunalt
avløpsvann fra tettbebyggelse med samlet utslipp større enn 1.000 personenheter til sjø, og styrket krav til ledningsnett og tilknytningsplikt. Dette vil representere en enorm belastning for flertallet kommunene i Norge.
På Askøy ser vi økende misnøye med høye kommunale gebyrer, og vi fryktet at modellen med
selvkostfinansiering ikke er bærekraftig i det lange løp. KS har hatt økt fokus på vann og avløp i 2022, men uttalelsen fra Landsstyre til KS angående Vann- og avløpssektoren svarer ikke på de største utfordringene vi har.
På bakgrunn av dette ønsker politisk og administrativ ledelse i Askøy kommune videre dialog med
våre nabokommuner. I fellesskap kan vi peke på utfordringene og finne gode løsninger.
Målsetningen er å skape økt søkelys på utfordringen som innlemmelse av EU-direktiv i norsk lovgivning gir våre kommuner, og særlig de store investeringsbehovene dette frembringer. Vi trenger bedre verktøy fra sentrale myndigheter for å bære investeringene, og vi må jobbe sammen for å realisere dette.
