SVs gruppeleder har sendt denne interpellasjonen til ordfører. Dette tas opp i kommunestyret den 19. mai og ordfører må da svare.
Interpellasjon til møte i kommunestyret
Stortinget forventes i løpet den 12. mars å vedta at skoler skal tilby skolegudstjenester dersom den lokale kirken kan tilby dette. Det legges til grunn at deltakelse skal være frivillig, og at elever som ikke deltar skal tilbys et alternativt opplegg.
Selv om lovteksten ennå ikke foreligger, er det hensiktsmessig å avklare hvordan kommunen vil forberede seg på en slik ordning. En endring i opplæringsloven på dette området reiser flere prinsipielle, praktiske, pedagogiske og juridiske spørsmål for kommunene.
På denne bakgrunn ber jeg om redegjørelse for hvordan Askøy kommune planlegger å praktisere en slik ordning, herunder de pedagogiske, organisatoriske, juridiske og økonomiske konsekvensene av tiltaket.
- SV forutsetter at deltakelse i religiøse seremonier krever eksplisitt samtykke/påmelding fra foresatte (aktiv påmelding) og ber om at dette bekreftes overfor kommunestyret. Samtidig ønskes klarhet i hvordan kommunen rent praktisk vil organisere påmelding til tilbudet om skolegudstjenester.
- Det fremheves ofte i skolepolitikken at det er skolen, ved rektor og skoleledelse, som har ansvaret for undervisningens innhold og organisering. Når gjennomføringen av et tilbud i skoletiden samtidig forutsetter at kirken skal organisere dette, er det grunn til å be om en avklaring av hvordan dette prinsippet er tenkt praktisert ved skolegudstjenester.
SV er bekymret for at det pedagogiske ansvaret som rektor har kan komme i konflikt med kirkens ønsker og behov. Hvilken påvirkning vil kommunen kreve at den lokale rektor og skoleledelse har på hvordan et slikt tilbud gjennomføres?
- Hvordan vil kommunen sikre at elever som ikke deltar i gudstjeneste, får et reelt faglig og pedagogisk likeverdig tilbud, og hvilke kriterier vil kommunen legge til grunn for å vurdere hva som er likeverdig?
- Hvilke undervisningstimer eller fag vil tiden som går med til skolegudstjenester og alternative opplegg tas fra? Er dette tenkt innenfor eksisterende timer i KRLE-faget, eller vil andre fag eller aktiviteter måtte vike?
- SV forutsetter at alle elever skal få dette tilbudet. Skolene med ansvar for eleven, og kirken, som premissleverandør for tilbudet, må gå i særskilt dialog med foreldre for elever med individuelt tilrettelagt opplæring (ITO). Da kan foresatte gis anledning til å fatte et reelt valg om deres barn skal delta i skolegudstjeneste eller ikke. Det forutsettes at det er bred politisk enighet om likeverdsprinsippet, men hvordan vil kommunen sikre at også elever med ITO mottar et likeverdig tilbud i kirken?
- Hvordan vil kommunen som arbeidsgiver håndtere samvittighets- eller livssynsbaserte reservasjoner fra ansatte som ikke ønsker å delta i eller ledsage elever til en religiøs aktivitet, sett i lys av den enkeltes samvittighets- og religionsfrihet etter blant annet EMK artikkel 9?
- Jeg ber om et grovt estimat for de økonomiske og administrative konsekvensene av ordningen, herunder kostnader til planlegging, påmelding, transport, bemanning og alternative opplegg.
Estimatet bes være delt på ressursbruk både i skolene og i kirken, som begge i praksis finansieres over kommunebudsjettet. Estimatet kan stratifiseres basert på deltakelse, for eksempel ved 25 %, 50 % og 75 % deltakelse.
Formålet er ikke å få et eksakt tall, men å få belyst hvilke ressurser ordningen vil kunne kreve av skolene våre.
- Kan ordfører se for seg at kirken i stedet tilbyr skolegudstjenester på ettermiddagstid, hvor foreldre og elever inviteres sammen? En slik løsning vil fjerne kommunens kostnader til påmelding, transport og bemanning, samtidig som elevene ikke mister undervisningstid.
- På Fauskanger er det for langt for elevene til kirken. Der har skolegudstjenester tidligere blitt gjennomført på skolen. Under ombygging av Erdal kirke ble Erdal ungdomsskole brukt til nattverd og konfirmasjonsundervisning.
SV legger til grunn at offentlige myndigheter etter Grunnloven § 16 skal praktisere likebehandling av tros- og livssynssamfunn.
Hvordan vurderer kommunen bruken av offentlige utdanningsinstitusjoner til slike religiøse handlinger, og hvilke prinsipper vil gjelde dersom andre religioner eller livssyn ønsker tilsvarende bruk av skolens lokaler? Vil et eventuelt nytt stortingsvedtak påvirke praksisen?
- Jeg ber ordføreren avslutningsvis redegjøre for om kommunen ser behov for å utarbeide felles kommunale retningslinjer for praktiseringen av skolegudstjenester i kommunens skoler, slik at håndteringen av påmelding, alternativt opplegg, ansattes reservasjonsrett og samarbeid med kirken skjer på en enhetlig og forutsigbar måte. Bruk av skoler til religiøse seremonier, jf. spørsmål 9, vil etter SVs syn være en naturlig del av slike retningslinjer.
En slik enhetlig tilnærming kan bidra til forutsigbarhet og redusere friksjon rundt ordningen.
Arild Iversen
gruppeleder
Askøy SV
