Arild Iversens appell 1. mai

Møteleder introduserte Arild Iversen med gode ord: aktiv debattant i kommunestyret, lege og kjent for å krydre innleggene med humor – noe det ikke er for mye av i møtene.
Her er appellen:
Ja, takk for den introduksjonen!

Jeg kan jo si at det å være fastlege det gir også et fantastisk innblikk i menneskers liv. I alle menneskers liv, i alle faser av livet og alle sosiale lag, så det har gitt meg mye.

Mye motivasjon også for å drive politikk.

Jeg har et manuskript jeg skal lese fra, men før jeg gjør det, så vil dele noen tanker med dere om valget, det har vært mye snakk om stortingsvalget.

Og det er lett for oss å vinne valget, hvis vi bare får de 25 prosentene av LO sine medlemmer som stemte på Høyre og FrP ved forrige valg, til å stemme på rødgrønn side. Da er valget vunnet! Ferdig arbeid – da har vi har vi makten!

Men det er altså 14 % av LOs sine medlemmer som stemmer på Fremskrittspartiet og det er 11 % av LO sine medlemmer som stemmer på Høyre.

Hva er det som skjer – har jeg tenkt lenge. Det er et problem!

Og det første delen av å løse et problem, er å erkjenne at vi har et problem.

Og der har vi åpenbart et problem. Så da må vi se på hva årsakene er til dette?

Og her for et par dager siden så fant jeg et godt begrep i en marxistisk tekst:

«Falsk bevissthet» – Falsk bevissthet det er når du ikke helt forstår ditt eget beste.

Du vektlegger ting som samfunnet tenker du skal vektlegge. Som «frihet».

Frihet er noe som høyresiden selger. Men hva er frihet uten utdannelse? Hva er frihet uten inntekt? Hva er frihet uten frihet til å være seg selv? Til å være det mennesket du er? Det jo er ingenting. Da er «frihet» en falsk frihet.

Men likevel kan da man lures inn i en falsk bevissthet. Og der tror jeg vi må være tydelig og konfrontere høyresiden når de sier at de vil effektivisere, redusere byråkratiet at de vil ta ned skatter

Konkret: Hva er det som skal bort? Hva vil de ødelegge og hvordan vil det ramme den jevne innbygger i Norge? Jeg tror vi skal være veldig konkret der og ødelegge for den falske bevisstheten som rir en del av LOs medlemmer.

Nå blir det litt mørkt – fordi verden er litt mørk for tiden. Og vi skal skru tiden litt tilbake.

Den 11. september 2013 publiserte justisministeren i Norge et bilde, der han brenner utgaver av avisen Tønsberg Blad.

Den 29. januar 2017 kalte justis- og beredskapsministeren i Norge avisen Nordlys for «Pravda».

I 2022 ville varaordføreren på Askøy stoppe annonser i Askøyværingen dersom ikke redaksjonen “endret linje”.

Og i februar ble lokalavisen Askøy24 kalt «Sosialistisk24» etter en kritisk lederartikkel.

Dette er små og spredte angrep på den frie og uavhengige pressen, men de bærer med seg en ubehagelig stank av fortiden.

For et viktig mål for fascistene var å angripe pressen. Journalister i Italia og Tyskland ble anklaget for venstrevridning, for løgn og for landsforræderi. Etter at fascistene fikk makten, ble den kritiske pressen knust.

I april 1919 stormet mobben trykkeriet til avisen Avanti! i Milano. Lokalene ble satt i brann, og fire mennesker ble drept. Mussolini hyllet angrepet. Lovbruddet ble feiret som en seier. Fascistene kalte ofrene “forrædere” og “folkefiender” – de fortjente det, for å ha sveket Italia under første verdenskrig.

Lovbruddene som fulgte i årene som kom, var kalkulerte: de skremte arbeiderklassen fra å organisere seg, og kaoset i som de skapte, fikk fascistene til å fremstå som det eneste effektive middelet for å sørge for orden.

Når politikere angriper frie medier og sprer mistillit mot fakta og virkelighet, vet vi altså fra historien hvor farlig det kan bli.

Og vi ser det ikke bare her hjemme eller i USA. Vi ser det i Ungarn og vi ser det i Israel.

Det store paradokset her er Israel, som ble grunnlagt som en redning for jødene etter historiens verste fascisme – som et fristed fra hat og forfølgelse. Men i dag ser vi en stat som forakter folkeretten, bomber sykehus og skoler i Gaza, og utvider ulovlige bosetninger. Den overlegne krigsmakten Israel bruker sin grusomme styrke uten hensyn til sivilbefolkningen, den overser krav fra verdenssamfunnet, fra FN og fra internasjonale domstoler.

Når Israel, som ble født av historiske lidelser, kan handle slik, viser det oss én skremmende sannhet: Alle kan rammes av overgrepets logikk og fascismens fristelser.

Og mens noen flagger frykt for fremmede og annerledeshet, må vi vise raushet aldri glemme.

For det begynner alltid i det små:

Med angrep på den frie pressen.
Med forakt for lover.
Med demonisering av motstandere.
Med løgner som skal få oss til å tvile på hva som er sant.
Det har vart lenge i Israel og i Ungarn – og det har begynt i USA.

Og vi vet hvor galt det kan gå.

For 14 år siden ble vi brutalt minnet på at demonisering kan få dødelige konsekvenser. Terroristen fra 2011 beskrev uskyldig ungdom som «landsforrædere» og «kulturmarxister» – nøyaktig den samme typen språk fascistene i mellomkrigstiden brukte for å rettferdiggjøre sin vold. Dette var fascismens tankegods, båret ut i handling.

Og ja – det kan begynne på Askøy.

Derfor, kamerater, må vi minnes alle ofrene for fascismens vold, og la oss love – her på denne første maidag – at vi aldri vil akseptere nye bølger av hat, lovløshet og vold.

Vi har lært av historien.

Vi står samlet for frihet, for fred – og for rettferdighet for alle!

Ingen skal stilne oss eller pressen. Ingen skal få trampe på loven. Ingen skal få bryte oss ned!